Wireframe Joomla Template

Bilen parkeres på Fete. Den første etappen går på vei gjennom bommen og nordover til elva Kjølo. Etter å ha passert brua over Kjølo tar stien av til høyre forbi en hytte og videre opp gjennom skogen. Her kan du trygt ta den rolig, for stigningen er hard og veien lang frem til toppen av Skrott.

Første turboks finner du på om lag 760 høydemeter ved seteren Håsete GCY8VP. Her er det naturlig å ta seg en kvil før turen går videre oppover bakkene til Vindskjersleite 1100 meter over havet. Vær oppmerksom på at stien deler seg rett nedfor Mo-hytta som ligger på Vidskjer. Du skal videre opp forbi hytta langs vardene opp mot Skrott. Akkurat her kan det være litt vanskelig å følge den svake stien, men se etter vardesteinene så finner du frem. Stien går fra hytta i en høyresving opp fjellsiden for på sørsiden å svinge brått mot nord(vest). Her er stien tydeligere igjen og snart er du på Skrott, 1320 meter over havet.

På Skrott GCY8VV ligger den andre turboksen. Stien videre ned til Breidablikk er vardet. Følg de små vardene nøye, for fjellsiden er bratt og det kan være vanskelig å ta seg frem dersom du mister stien. Et stykke nede passerer du turens eneste isbre. Ikke særlig stor, men det kan være moro for ungene å se snø midt på sommeren. Etter breen stiger terrenget litt igjen opp mot Glynt (1240 moh). Deretter er det ikke lenge før du ser ned på Breidablikk, dette eventyrslottet inne på fjellet.

På Breidablikk GCY8VW, 1150 meter over havet, finner du den tredje turboksen. Her er det naturlig igjen å ta en kvil, for her finner du gode sitteplasser og le for vinden. Turen går nå videre sørover igjen mot stidele ved Vindskjer. Herfra er det bare unnabakke ned igjen forbi Håsete til parkeringsplassen på Fete.

På veien ned finner du i tillegg turboks som bonus – Fitjadalen GCY8W0. Koordinatene til denne vil du finne ved å besøke de andre turboksene i serien.

Turfakta:

Samlet stigning: 1200 meter
Total gangavstand: ca 14 kilometer
Beregnet gangtid: 5 til 5½ time (pauser i tillegg)

Meg og Jean har vært i dette området av Thailand to ganger før uten å ha kommet oss ut til dette ferieparadiset. Første gang, i 1994, hadde vi rett og slett ikke penger nok, med et lite budsjett ble det til at turer som dette fikk vente. Andre gang, i 2000, ble det bare ikke til, Nikolas var kun 8 måneder den gangen så vi prioriterte litt annerledes.

Dette har ikke stoppet oss i tanken på at en eller annen gang skulle vi besøke denne øyen, som alltid har vært omtalt som en vakker og veldig spesiell ferieøy. Ko Phi Phi ble også hardt rammet av Tsunamien i 2004, over 700 omkom og hele midtseksjonen av øyen ble "revet" vekk, ikke et hus stod igjen.

Den nærmeste cachen fra hotellet vårt ligger 3,04km rett sørover. På 2. juledag var det på tide å gå en tur etter mange fine og slappe dager på stranden.

Vel forbi det første hinderet like ved enden av stranden hvor vi holder til, vi måtte krysse en liten elv, var det å slentre avgårde i sjøkanten langs den over 2km lange stranden. Nikolas og Kaja holdt det gående med å "ri" bølger, mens vi gikk rolig sydover. Vel halvveis stoppet vi ved en bar langs stranden for et lite pitstop, ungene koste seg fortsatt i sjøen like ved. Dette er en fortreffelig måte å cache på :-)

We’re now in Thailand, Koh Lanta to be exact, an island not far from Krabi in southern Thailand. We arrived here late on the 22^nd, and have had a few days’ swimming and browning our very white northern bodies.

Christmas Eve was a rather flamboyant affair, the natives spent two day’s setting up a pirate stage, all the staff started to where pirate costumes, there is even a real pirate ship in the small bay where were staying. Finally Christmas Eve, fantastic food from a large buffet, Thai dancer’s and Thai band on stage. You should of heard the singing, diabolical. It was so bad it was laughable. The ship was all lit up, we had a fantastic fireworks display, there were even real Chinese lanterns we could send up in the sky.

Så var julaften forbi for denne gang, det ble en spesiell opplevelse for oss alle. Der Singapore til tider bugnet av julepynt, glimter det med sitt fravær her hvor vi er nå. Absolutt ingenting som minner om jul, bortsett fra et par reinsdyr som er satt opp på en scene nede ved stranden, laget av lyslenker.

I går forløp dagen som vanlig, med noen timer på stranden og ved bassenget. Det var invitert til Christmas Dinner senere, så vi hoppet galant over lunsjen også, for her var det annonsert mye god mat i vente. Vi trakk oss tilbake på rommet i 4-tiden og slappet av litt og gjorde oss alle klar for kvelden. Meg og Jean hadde spart på en hvit sjokolade vi kjøpte i Singapore og annonserte at vi hadde en julepresang vi alle måtte dele. Når sjokoladen kom frem var det et smil om munnen på alle, vi koooste oss med sjokoladen og sparte unna litt til senere. Ungene satt veldig stor pris på denne lille "gaven", ofte er det ikke mer som skal til

Klikker du linken nedenfor, finner du et satelittbilde som viser hvor vi bor. Følger du veien inn fra sjøbassenget, så er bungalowen vår like innenfor.

Satelittbilde

Det ble ikke mange cachene i Singapore, men vi fant no et par stykker.

Første, sørligste punktet på det asiatiske kontinentet, visste vi ikke engang at vi hadde funnet. Vi var ute på Sentosa, en fantastisk øy rett utenfor Singapore, slo på GPS'en og så at det var en cache like i nærheten av hvor vi var, kun 300m unna. Fisket frem PDA'en for å lese om cachen, finne hint osv., men pda'en hadde tatt kvelden, uansett hvor mye jeg trøkte på knapper skjedde ingenting.

Vi ankom Koh Lanta og hotellet vårt rundt midnatt den 21. desember. Etter en slitsom tur opp hit, spesielt for de små, bar det rett i seng for oss alle.

Morningen etter var det rundt på området for å ta stedet i nærmere øyesyn, fantastisk. Med opptil flere basseng for Kaja og Nikolas å boltre seg i var det bare å få i seg frokosten raskerer enn svint og hive seg uti, og der har de bodd siden. Begge elsker vannet og er høyt og lavt.

We’ve eaten well, both in China town and Little India, a bit strange for the children but an easy start to our trip.

We have been out to Sentosa island, an island park for Singaporian’s and travellers alike, where one can swim with dolphins, see bird’s of paradise or just walk around watching everyone else. We visited the aquarium their, where Nikolas could put a face to all those sharks he’s been reading about for years. We also saw the “Song’s of the Sea” show, with water jets, lasers, flames and fireworks.

Etter en lang flytur var vi alle ganske slitne når vi kom på hotellet i 6-tiden om kvelden, for oss egentlig 11 om morgenen. Vi gikk ut og spiste en enkel middag i nærheten før vi gikk tilbake til hotellet.

De voksne sovnet i 9-tiden, mens ungene vistnok holdt det gående litt lenger. Rommene våre er vegg i vegg med dør mellom. Ingen av sov særlig godt denne natten, men holdt det likevel gående til 9 om morgenen.